Alt om tannimplantat

En behandling med tannimplantat, eller tannerstatning som det også kalles, innebærer at en eller flere manglende tenner erstattes med implantat som stort sett ser ut og fungerer som vanlige tenner.

Et tannimplantat er i prinsippet en konstruert, kunstig tannrot av titan som opereres inn i kjevebenet der den gror seg til. På denne kunstige tannroten fester man senere en krone, bro eller protese.

Tannimplantater har blitt anvendt i 40 år. I Norge opereres det hvert år inn cirka 10.000 tannimplantater på pasienter som et permanent og populært alternativ til kroner, broer og tannproteser.

Å erstatte en eller flere manglende tenner med tannimplanatat er en fantastisk behandlingsmetode som kan gjenskape utseende og tyggefunksjon og dermed gi ny livskvalitet til mange pasienter.

Hvem kan få tannimplantater?

Først og fremst må man være klar over at et tannimplantat på tross av eventuell tannhelseforsikring vil koste mellom 5-15 000 kr per stk. Du kan lese mer om dette på siden om priser for tannimplantater.

Det finnes ingen øvre aldersgrense for når tannimplantat kan anvendes, men det finnes en nedre aldresgrense. Denne finnes fordi tannbenet må være ferdig utviklet noe som er normalt ved 17-18 års alderen.

Den viktigste framgangsfaktoren ved anvendelse av tannimplantater er et det finnes nok tannben å feste implantatene i og at tannbenet er av god nok kvalitet. Har man for lite tannben kan man transplantere litt ben fra underkjeven til kjeven der implantatene skal settes inn senere.

Hvem egner seg ikke til behandling med tannimplantater?

Det er få pasienter som ikke egner seg for en prosedyre med permanent tannerstatning med tannimplantater.

  • Personer som tar visse medisiner eller lider av tilstander som påvirker kroppens tilhelingsprosess frarådes iblant implantatbehandling.
  • Personer som røyker og/eller er storkonsumenter av alkohol frarådes implantatbehandling på grunn av økt risiko for bivirkninger og komplikasjoner.

Slik utføres en behandling med tannimplantat

En tannimplantasjon er en behandling som er inndelt i 3 steg fordelt over ca. 6-8 besøk under en behandlingsperiode på 3-12 måneder.

Tannimplantat

I de ulike stegene utføres en forberedende undersøkelse, forarbeid, innsetting av fiksturer (titanskruer), eventelt en distanse (overgang) operasjon, etterkontroll, protetiskt arbeid og rutinebesøk.

Hvor mange behandlinger som er nødvendig og hvor lang behandlingsperioden blir avgjøres av benkvaliteten, pasientens forutsetninger og behov.

Hvor vondt er det å utføre en tannimplantatbehandling?

Hvor ubehagelig man som pasient opplever ”implantatbehandlingen” varierer fra person til person, akkurat som vanlig tannbehandling.

  • Hvor vondt er det å utføre en tannimplantatbehandling?Normalt så utføres selve implantatkirurgien med premedisinering, litt beroligende medisin og vanlig tannlegebedøvelse.
  • Du kan selv påvirke hvilken type smertelindring du ønsker i de ulike stegene i behandlingen. Det finnes mange klinikker med behandlingsmetoder som er rettet mot personer med mer eller mindre ”tannlegeskrekk”.
  • Etter implantatkirurgien kan behandlingsområdet være litt hovent og det kan føles ømt noen dager, men for det meste er det tilstrekkelig med vanlige smertestillende tabletter etter operasjonen.

Forberedende konsultasjon og vurdering

Det første som skjer før en behandling med innsetting av tannimplantat er at man som pasient velger ut eller henvises videre til en klinikk som utfører en slik behandling.

  • Om du savner en spesielt tann vil du få eventelt få anbefalt et implantat med krone.
  • Om du savner flere tenner vurderes da flere individuelle implantater med kroner, alternativt en broløsning som er en serie av sammenhengende konstruerte tenner med to eller flere implantater.
  • Hvis du trenger å erstatte alle tennene i kjeven vil eventuelt en støttebro være et alternativ. Broen vil festes til 4-6 implantat i kjeven.

Steg 1 – Forarbeid

Før en implantatbehandling vil det bli utført en grundig undersøkelse- og forarbeid. Dette blir gjort for at man skal velge rett strategi og skape et miljø i din munn hvor implantatene har gode forutsetninger for å feste seg.

  • Forberedende konsultasjon og vurderingDet første som skjer er en grundig undersøkelse hvor det blir tatt røngtenbilder av dine tenner og tannben.
  • Hvis man finner ut at tannbenets kvantitet eller kvalitet ikke er god nok, må man eventuelt transplantere benvev fra et annet sted på kroppen, vanligvis underkjeven, for å få nok ben til å feste implantatene.
  • Kjevebenet og eventuelt andre tenner må være hele og uten infeksjon og helbredet fra eventuelt tidligere tannbehandlinger.
  • Når munnen er ren og frisk nok med et godt feste for implantatene så anses forarbeidet som avsluttet. Dette kan ta fra en dag til flere måneder avhengig av utgangspunktet.

Steg 2 – Innsetting av tannimplantat

Insettingen av tannimplantatene kan skje med s.k. en- eller tostegs-kirurgi.

Altn 1 – den mer vanlige tostegs-kirurgien

Innsetting av tannimplantatMed tostegs-kirurgi menes at man ved en første operasjon opererer inn fiksturen – en slags skrue i tannbenet. Deretter plasserer man en dekselsskrue over implantatet for å beskytte det og for så å dekke hele fiksturen med slimhinne, tannkjøtt.

Man etterlater deretter implantatet for å gro i 3-6 måneder.

Når fiksturen har grodd inn i tannbenet er det nødvendig ned et lite inngrep for å frilegge implantatet før tannen eller tennene kan lages. Slimhinnen og dekselsskruen tas bort og deretter forlenges fiksturen med en distanse hvor den nye tannen (kronen, protesen eller broen) festes.

Altn 2 – den enklere enstegs-kirurgien

En-stegs operasjon betyr at en del av implantatet, distanse, stikker litt ut gjennom tannkjøttet og det står normalt sting rundt denne. Ved denne teknikken dekker man ikke til implantatet med slimhinne, tannkjøtt. På denne måten kan den proteriske behandlingen begynne direkte uten en ytteligere operasjon.

Fortsatt er den eldre 2-stegsteknikken den mest brukte da dette er den teknikken som til nå har gitt gode resultater og er best dokumentert.

Tidlig og umiddelbar belastning på tannimplantat

Tidlig og umiddelbar belastning på tannimplantatNormalt skal et tannimplantat tilheles under 3-6 måneder før en belastastning med en krone eller bro skal skje. Under denne tiden får pasienten ofte anvende en midlertidig protese.

Mange studier tyder imidlertid på at overnevnte tilhelingsperiode ikke er nødvendig, hvorpå man kan begynne å belaste tennene tidligere (etter 2-3 uker) eller umiddelbart etter at implantatet er satt inn.

Ved tidligere eller umiddelbar belastning av tannimplantatet reduseres behandlingstiden til et minimum, kun ett inngrep er nødvendig, midlertidige proteser vil ikke behøves og pasienten får umiddelbart en god estetikk og funksjon.

Det finnes imidlertid tannleger som mener at teknikken med tidlig er umiddelbar belastning er for dårlig underbygget for å kunne betraktes som sikker.

Steg 3 – feste de nye tennen

Når umiddelbar beIastning av implantatene ikke anvendesmå man tilbake til klinikken for å få sine ferdige ”nye” tenner festet.

De nye tennene har blitt konstruert på et spesifikt labartorium og skreddersys for at de skal passe til din munn og dine ønskemål. Utfomingen på implantatene baseres på et avtrykk som er tatt ved et tidligere besøk.

Risikoer og komplikasjoner med tannimplantat

Prognosen for at et tannimplantat, enten det er et sengelimplantat og/eller en broløsning, skal fungere over lang tid er svært god.

Komplikasjoner med tannimplantatBasert på en grov sammenstilling av opplysninger fra en rapport fra socialstyrelsen (ISBN: 91-7201-810-0) så konstateres det at ca 95 % av implantatene fungerer uten anmerkning ved kontroll etter 10 år.

Komplikasjoner uvanlig, men mulig

Som nevnt tidligere er det få pasienter som lider av komplikasjoner som følge av implantatbehandling. De komplikasjoner som imidleritd kan forekomme er følgende:

  • Tap av fiksturen før eller etter en belastning har blitt utført
  • Permanent følelsestap ved siden av implantatene
  • Mykvevskomplikasjoner som krever behandling
  • Betennelse i vevet rundt implantatet
  • Bentap rundt implantatet
  • Fraktur, brudd på implantatet
  • Komplikasjoner relatert til de ulika implantatkomponentenev
  • Komplikasjoner relatert till den protetiske erstatningen

I tillegg til overnevnte komplikasjoner kan også operasjonstekniske komplikasjoner forekomme, feks at implantatene havner i feil posisjon, går i feil retning etc. noe som kan skade nabotennene eller gjøre det vanskeligere å oppnå en velfungerende protetikk.

Årsaker til komplikasjoner ved behandling av tannimplantat

Akkurat hva som fører til at man blir utsatt for en komplikasjon ved en behandling med tannimplantat er ikke kartlagt. Det finnes imidlertig studier som kartlegger hvilke faktorer som bidrar til en mislykket implantatbehandling eller til en økt risiko for komplikasjoner. Disse faktorene er:

  • Umiddelbar belastning av fiksturene
  • Ugunstig belastning av protese eller protesekonstruksjon
  • Dårlig benkvalitet
  • Dårlig feste for implantatet ved operasjon
  • For få implantat i forhold til belastning
  • Uerfaren behandler
  • Uforsiktig kirurgi
  • Pasienter som røyker

Konklusjonen er at risikoen for komplikasjoner øker hvis flere av disse faktorene er til stede ved det enkelte tilfellet.

Vær nøye ved valg av klinikk

Vær nøye ved valg av klinikkSom pasient kan det være bra å vite at tannimplantat kan settes inn av alle som har en tannlegeutdanning. Dette fordi kravet om spesifikke spesialkunnskaper i emnet ble droppet i 1999.

På bakgrunn av overstående er det viktig å være nøye ved valg av behandler og forsikre deg om at han/hun har den erfarenheten og komepetanse som behøves og på denne måten redusere risikoen for komplikasjoner.

Er noen implantatstyper/fabrikat bedre enn andre?

Det finnes mange som produsenter tannimplantat og det er ikke uvanlig at ett produkt framstilles som et sikrere og bedre alternativ enn en annet produkt. Mange spesialister på feltet mener imidlertid at dokumentasjon av enkelte typer av implantat er for kortsiktig.

Overstående framkom av en studie som ble utført i 2008 der 20 vanlig forekommende implantatstyper ble undersøkt. De ble delt inn i 2 grupper ut fra hvor mange vitenskapelige studier de hadde vært med i, med minst fem års oppfølgingstid. Følgende studier ble undersøkt:

Studier av tannimplantat med oppfølging mer enn fem år (per 2008)

Ankylos, Astra Tech, Bego-Semados, Biomet 3i, Brånemark System, Impladent, Nobel Direct/Perfect, Southern implants, Straumann, Xive.

Studier av tannimplantat med mindre enn fem års oppfølging (per 2008)

Atlas, Biomain, Brånemark Integration, Edure, Imtec-MDI, Lifecore, MIS, Neoss, Nobel Replace, Ospol.

Som pasient kan det være bra å stille spørsmål om hvilke implantater som kommer til å bli anvendt og deretter søke på produktnavnet på internet, se studier ol.

Priser for tannimplantat

En tannerstatning med tannimplantat er for de aller fleste en investering for sin egen framtid og livskvalitet. Å få nye tenner som kjennes ut som dine egne er en verdifull forbedring som samtidig kan være en besparing for framtidige tannlegeutgifter.

Priser for tannimplantatHvor mye den endelige behandlingskostnaden blir avgjøres av hvor omfattende behandlingen har vært, behandlerens priser og til hvilken grad man som pasient kvalifiserer seg for støtte fra folketrygden.

Så mye koster en behandling med tannimplantat

Bruttokostnaden (før ev. avdrag/bidrag) for en behandling med tannimplantat beløper seg til:

  • Mellom 65 000 og 85 000 kroner for helt tannløs kjeve
  • Mellom 35 000 og 65 000 kroner for delimplantat
  • Mellom 18 000 og 25 000 kroner for et singelimplantat

I prisene overnfor inngår utredning, kirurgi og protetikk samt materialkostnader.

Hvem kan få stønad til behandling med tannimplantat

Stønadsordningen for tannbehandling i Norge er i likhet med de fleste europeiske land ikke en del av helsetjenesten for øvrig. Hovedregelen er at all tannbehandling for personer over 20 år må finansieres privat. Det finnes imidlertid unntak fra dette som er definert i forskriften “Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling”.

Ifølge forskriften vil man kun være berettiget til stønad for undersøkelse og behandling dersom man er berørt av følgende tilfeller/tilstander:

  • Sjelden medisinsk tilstand
  • Leppe-kjeve-ganespalte
  • Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen forøvrig
  • Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander
  • Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
  • Periodontitt
  • Tannutviklingsforstyrrelser
  • Bittanomalier
  • Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
  • Hyposalivasjon
  • Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
  • Tannskade ved godkjent yrkesskade
  • Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade
  • Manglende evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne

Hvis noen av overstående tilfeller har ført til en tilstand med behov for tannerstatning kan man ha rett til stønad for tannimplantat.

Hvordan få stønad til behandling med tannimplantat?

Det vil være den enkelte tannlege som vil være ansvarlig for å vurdere om en bruker har krav på stønad. Hvis en bruker har rett til stønad vil HELFO utbetale denne.

De fleste tannleger har et direkte oppgjør med HELFO. Dette innebærer at tannlegen selv sender inn et eventuell krav om stønad. Tannlegen vil deretter motta stønaden direkte til seg selv. I praksis betyr dette at du ikke trenger å legge ut den delen av behandlingen som folketrygden og HELFO refunderer.

Dersom tannlegen ikke har en avtale om direkte oppgjør må du finansiere hele tannlegebehandlingen selv. Derson tannlegen mener at du har rett til stønad vil tannlegen fylle ut et skjema til deg. Dette skjemaet må du signere og sende inn til HELFO før det har gått 6 måneder etter tannlegekonsultasjonen.

Ved tidkrevende tannbehandling som strekker seg over flere seanser/steg, feks ved større protetisk arbeid, innsettng av tannimplantat, så regnes seksmånedersfristen fra siste behandlingsdato. Allikevel trenger du ikke vente med å få utbetalt stønad til tannbehandlingen er avsluttet.

Du kan fortløpende sende krav til HELFO.

Hvor mye stønad kan man få?

Størrelsen på stønaden blir gitt etter faste takster og vil være avhengig av hvilken behandling som er gitt. Tannleger står fritt til å velge sine egne priser, så et eventuelt mellomlegg mellom tannlegens pris og folketrygdens takster må du dekke selv.

Frikort og egenandelstak 2

Enkelte former for tannsykdommer dekkes også av frikort for egenandelstak 2. Har man fått dette frikortet innebærer det at man må vise det fram på konsultasjonene man går til og slipper å betale egenandel resten av året.

Har man behov for tannerstatning som følge av sykdommer og misdannelser i munn og kjeve eller behandling og rehabilitering av marginal periodonditt kan man benytte seg av frikortet.

Er ikke tannlegen bundet av de faste takstene må du også her betale et evt mellomlegg mellom tannlegeprisen og stønaden som dekkes av folketrygden/HELFO.

Ett lurt tips vil være å ønske en skriftlig kostnadsberegning før behandlingen med opplysninger om hvor mye av behandlingskostnadene som vil dekkes av HELFO.

På denne siden finner du saklig og opplysende informasjon om tannimplantat. All medisinsk informarsjon er faktagransket av Marlene Regnander Östergren, lisensiert tannlege virksom ved Thea Tannhelse.