Plastisk kirurgi er, i likhet med annen kirurgi, forbundet med en viss risiko for komplikasjoner og bivirkninger.
Det finnes enkelte forskjeller mellom den risikoen man utsetter seg for i tilknytning til plastisk kirurgi og den man blir forespeilet når en operasjon utføres av medisinske årsaker.Den endelige beslutningen skal være et resultat av en opplyst beslutning basert på en sammenveining av den risikoen man tar i forhold til de fordeler man ser.
Valgmulighetsaspektene innebærer at det er viktig at man som pasient er klar over de risikoer og komplikasjoner man utsetter seg for når man velger å gjennomgå et plastikkirurgisk inngrep. Den endelige beslutningen skal være et resultat av en opplyst beslutning man tar basert på en sammenveining av den risikoen man tar i forhold til de fordeler man ser.
Risikohåndtering handler om å være bevisst de risikoer som finnes samt hvor stor sannsynligheten er for at man rammes av dem. Man skal derfor som pasient stille seg selv og plastikkirurgen de følgende spørsmålene:
Man kan dele opp risikoer ved plastikkirurgi i allmenne og inngrepsspesifikke risikoer. På denne siden redegjøres det for de allmenne risikoene – de som i noen form alltid finnes på risikosiden uansett hvilken type operasjon man gjennomgår.
Ytterligere informasjon om de inngrepsspesifikke risikoene finnes i de respektive inngrepenes informasjonsseksjon.
Før vi går gjennom de rene helserisikoene kan vi konstatere at den vanligste komplikasjonen som oppstår som følge av plastikkirurgi ikke er fysisk. Isteden er den vanligste årsaken til misnøye at man helt enkelt ikke er fornøyd med det resultatet man har oppnådd. Den største risikoen man tar er derfor at man ikke oppnår de resultatene man hadde forestilt seg.
I enkelte tilfeller innebærer det ovenstående at en pasient er misfornøyd på grunn av at hun/han ikke har oppnådd de resultatene hun/han hadde forventet seg. Men det kan i tillegg dreie seg om det motsatte forholdet, at endringene har blitt større enn man forventet seg med den konsekvens at man ikke helt kjenner igjen seg selv.
Dette er spesielt vanlig i forbindelse med neseoperasjoner der pasienten ofte først reagerer på den store forskjellen for så senere å ”vokse inn i ” og finne stor tilfredsstillelse i sin forandring.
Andre estetiske komplikasjoner som man som pasient må forholde seg til er såkalt asymmetri, forskjell i form/størrelse på to parorganer for eksempel ved en brystforstørrelse, eller i begge ansiktshalvdelene etter et ansiktsløft.
Andre eksempler på estetiske komplikasjoner er at pasienten opplever operasjonsarrene som mer framtredende enn det hun/han hadde tenkt seg eller at en viss ujevnhet og/eller fargeforskjell i huden oppstår.
Ettersom de estetiske risikoene i stor grad baserer seg på individets egen opplevelse er klarhet i kommunikasjon mellom plastikkirurg og pasient ytterst viktig. I mange tilfeller kan bilder som pasienten selv tar med seg være til stor hjelp. I andre kan datasimulering benyttes, noe som har vist seg å være et veldig verdifullt redskap.
Forsikre deg alltid om at plastikkirurgen din fullt ut har forstått hva du vil forandre og så langt som mulig eksakt hvilken forandring du forventer deg.
Det er også viktig at du som pasient har innstillingen at du utfører operasjonen for å forbedre noe og ikke for å oppnå perfeksjon. Forvent ikke heller at omverdenen kommer til å behandle deg annerledes. Av samme årsak bør du gjøre inngrepet for din egen skyld, ikke for noen andres.
Det er i tillegg viktig å vite at ingen seriøs plastikkirurg uansett hvor kompetent hun eller han er, på forhånd kan garantere et resultat uten estetiske komplikasjoner. Så lenge inngrepet utføres på riktig måte og i linje med testet og vedtatt teknikk går det imidlertid som oftest bra å korrigere slikt i etterkant.
Det er mulig, men uvanlig, at en blødning oppstår under eller etter operasjonen. Under operasjonen minimerer man normalt sett risikoen gjennom å holde seg langt borte fra store blodkar, benytte karsammendragende medisiner i tillegg til å raskt koagulere små blødende kar ved hjelp av et spesielt instrument.
Når en etterblødning oppstår under huden skjer det normalt sett innen et par timer og opp til et døgn etter operasjonen. Den kan da behøve å bli tømt og et lite dren settes inn. I veldig uvanlige tilfeller kan det oppstå behov for blodoverføringer.
For å minimere risikoen for blødning skal du ikke ta noe blodfortynnende middel som magnecil eller lignende anti-inflammatorisk medisin. Du skal heller ikke drikke alkohol i ti dager før operasjonen. Til og med enkelte urter som kan skaffes reseptfritt kan øke blødningstilbøyeligheten.
Infeksjoner er uvanlige ved plastikkirurgiske inngrep, men om en slik oppstår bør den behandles med antibiotika. I sjeldne tilfeller kan det behøves behandling på sykehus og ytterligere kirurgi. Mange kirurger foretrekker å begrense risikoen for en infeksjon ved å gi forebyggende antibiotikabehandlinger ved enkelte inngrep.
Om en infeksjon oppstår kommer den ofte først etter 3-7 dager etter operasjonen. Symptomer på infeksjon er tiltagende verk, høyere temperatur og/eller hovenhet i operasjonsområdet, rødme og feber.
Det kan hende at sårlegingsprosessen ikke forløper som den skal. Dette kan vise seg i form av langsom leging, såråpning eller forsinket leging. Om en infeksjon oppstår i en slik prosess er det risiko for at huden kan ta skade eller i ekstreme tilfeller gå i nekrose (vevet dør).
Dårlig leging av sår kan behøve frekvente bytter av bandasjer og i visse tilfeller korrigerende kirurgi ved et senere tilfelle. Røykere har høyere risiko for legingsproblemer i huden.
Hovenhet kan oppstå som følge ødem, blåmerker eller fettnekrose i operasjonsområdet. Da hovenhet som en komplikasjon er vanskelig å forutse er det viktig at sluttevalueringen av den endelige vurderingen først blir gjort 9-12 måneder etter operasjonen.
Ettersom man ved snittlegging under operasjonen også skjærer gjennom nervebaner kan du etter operasjonen oppleve endret eller tapt følelse i operasjonsområdet. I takt med at nervebanene gjenoppbygges går normalt sett følelsesforandringene tilbake til det normale i løpet av et par måneder. Følelsen kommer imidlertid ikke alltid tilbake og i enkelte tilfeller kan følelsen gå helt tapt.
I alle inngrep der huden penetreres oppstår det en form for arr. Hvordan arrene til slutt kommer til å se ut er det dog svært vanskelig å forutse da dette i stor grad påvirkes av pasientens egen legingsprosess og behandlingen mens den pågår.
I normale tilfeller er arrene først røde og faste for å senere bli mykere og blekne. I unntakstilfeller leges dog huden på et uforutsett vis med tykke, brede arr som konsekvens. I enkelte tilfeller kan dette rettes opp ved at arrene behandles med kortison. I andre tilfeller kan de trenge behandling gjennom ytterligere plastikkirurgi i en såkalt arrplastikk.
I sjeldne tilfeller kan ulike allergiske reaksjoner oppstå. Disse kan oppstå lokalt og kan forårsakes av ulike ting som tape, suturmaterial eller midler som har blitt applikert på huden.
Allergiske reaksjoner kan også utløses av medisiner og spres ut i kroppen. En slik sentral reaksjon kan bli alvorlig. Det er derfor viktig at du oppgir eventuelle allergier eller overømfintlighet i helseprofilen din ved konsultasjon. I enkelte tilfeller krever allergiske reaksjoner ytterligere behandling.
Både lokalbedøvelse og narkose innebærer risiko. Det finnes en mulig risiko for komplikasjoner, skader, og til og med i veldig sjeldne tilfeller død som et resultat av alle former for bedøvelse og narkose.
Det finnes, om enn veldig sjeldent, også andre risikoer tilknyttet plastikkirurgi enn de som er nevnt her. Til disse hører for eksempel risikoen for nekroser og blodpropp. Det er imidlertid ikke mulig å i detalj beskrive alle tenkbare scenarioer og risikoer uten å gjøre dette materiellet alt for omfattende.
Som pasient kan det oppleves skremmende å bli konfrontert med de mulige scenarioene som finnes på risikosiden når man utfører et plastikkirurgisk inngrep. Det er imidlertid viktig å sette disse i perspektiv med tanke på sannsynlighet og konsekvenser.
Flere målinger om hvor vanlig det er at man rammes av en komplikasjon etter plastikkoperasjon har blitt utført. Dette materialet er imidlertid sprikende. Man kan dog konstatere at sannsynligheten for at man som pasient skal rammes av noen form for komplikasjoner kun er på et par prosent. Den største delen av disse består av risikoer med meget begrensede konsekvenser. Risikoen for å rammes av en komplikasjon som er å anse som direkte helsefarlig eller av alvorlig estetisk natur må derfor beregnes ved hjelp av tiendedeler av prosent.
Den beste måten å minske risikoen for å rammes av så vel estetiske som helserelaterte risikoer for komplikasjoner er å velge en kompetent klinikk, å søke god informasjon, være tydelig med sine forventninger og ha realistiske forhåpninger til resultatet. Du finner ytterligere informasjon om hvor du finner en bra klinikk og kirurg på siden om kunsten å velge riktig plastikkirurg.
