Det finnes et meget stort antall ulike brystimplantat og produsenter i verden. Det er viktig at man som pasient forstår de ulike egenskapene og verdien av at brystimplantatene holder høy kvalitet.
- Brystimplantat er forskjellige både når vi snakker om innhold, overflate, størrelse, form og kvalitet.
- Til å begynne med finnes det to hovedtyper brystimplantat, silikon- og saltvannsimplantat.
- Begge implantatene har et skal av silikon som kan være fylt med enten en saltvannsløsning eller en fast (kohesiv) silikongelé (s.k. geléhallon).
Silikonimplantat klart vanligste brystimplantatet

Basert på en sammensmeltning av opplysninger fra de to største leverandørene av brystimplantat, Mentor og Allergan selges det i Norden 90% silikonimplantat og 10% saltvannsimplantat.
Stort sett alle silikonimplantatene er av kohesivt slag og inneholder altså en solid gelé.
Det er altså ingen tvil om hvilken type brystimplantat de nordiske kirurgene og deres europeiske kollegaer generelt sett foretrekker – silikonimplantat solid gel.
Saltvannsimplantat betydelig vanligere brystimplantat i USA
I USA fordeler salget seg til 50/50 mellom saltvanns og silikonimplantat.
Forklaringen ligger i at den amerikanske myndigheten FDA fram til den 17. november 2006 forbød salg av silikonimplantat for bruk til estetisk plastisk kirurgi. Mange amerikanske plastikkirurger fortsetter sannsynligvis å arbeide med den typen implantat de er fortrolige med, noe som forklarer forskjellen mellom Europa og USA.
Begrunnelsen for salgsforbudet som rådet i USA var et studium som skulle utrede eventuelle koplinger mellom brystkreft og brystforstørrelse med silikonfylte brystimplantat. Da det ble klart at det ikke fantes noen slik kopling ble forbudet hevet.

Brystimplantat med flytende silikongelé er på vei ut
Siden de kohesive silikonimplantatene kom på markedet har de nesten fullt ut erstattet brystimplantat med flytende silikongelé. De aller fleste kirurger mener at de er utgåtte og at det ikke finnes noen grunn til å benytte dem lengre.
Førstevalget blant nordiske plastikkirurger er silikonimplantat fylt med kohesiv (fast) silikongelé.
De kohesive brystimplantatene
Silikonen i de kohesive brystimplantatene kan være av ulik fasthetsgrad. Den laveste fasthetsgraden (kohesiviteten) er veldig tyktflytende og den høyeste fasthetsgraden er helt fast.

- Produsentene velger ofte å dele opp fasthetsgraden på en skala mellom 1-3 der 1 er den laveste kohesiviteten og 3 er den høyeste.
- De såkalte gelehallonen alternativt geléhallonimplantatene er alltid av det kohesive slaget.
- Noen velger å kun benytte begrepet Gelehallon om de implantatene som har den høyeste fasthetsgraden i gruppen.
Kohesivitetens effekt på sluttresultatet
Hva som skiller de ulike fasthetsgradene og hvilke effekter dette har på det endelige resultatet kan diskuteres i all evighet.
- En naturlig forskjell er at jo mer tyntflytende implantatsinnholdet er jo mer vil det synke ned til bunnen av implantatet.
- På dette viset har brystimplantat av lavere kohesivitetsgrad i større utstrekning formen til et naturlig bryst.
- Her får du helt enkelt stole på at din plastikkirurg velger den fasthetsgraden han/hun tror kommer til å gi deg det beste resultatet.
- Spør gjerne hvilken fasthetsgrad han/hun anbefaler og hvorfor.
Saltvannsimplantatets egenskaper

Saltvannsimplantatenes forkjempere er enige i at silikonimplantatene kan gi et mer naturlig utseende og følelse pga innholdets konsistens som ligner naturlig brystvev.
De mener imidlertid at denne faktoren er av større vekt for kvinner med lite eget brystvev enn for de kvinnen som har nok eget brystvev til å kunne dekke implantatet. De sistnevnte kan etter deres mening oppnå et like naturlig resultat med saltvannsimplantat.
Forskjeller mellom saltvannsimplantat og silikonimplantat
Ifølge saltvannsimplantatenes forkjempere er den største ulempen med silikonimplantat hovedsaklig at:
- Det foreligger større risiko for kapselkontraktur (en av de vanligste komplikasjonene ved en brystoperasjon).
- Innsettelsessnittet blir lengre.
- Innsettelsesalternativene er færre.
- De er dyrere enn saltvannsimplantatene.
Når det gjelder kapselkontrakturs-problematikken er begge sider relativt enige om at risikoen for kapselskontraktur er høyere med silikonimplantat enn med saltvannsimplantatene.
- Forkjempere for silikonimplantat anser at forskjellene i ovenstående faktorer er så små silikonimplantatenes fordeler mer enn veier opp for det.
- Et argument som forkjemperne for saltvannsimplantat benytter er at om/når et silikonimplantat fylt med flytende silikongelé (ikke kohesivimplantat) sprekker, risikerer silikonet å lekke ut i kapsellommen rundt implantatet.
- Da kan det senere bygges vevirriterende klumper som kan forårsake arrvev og skrumpning. Disse endringene gir smerter og må behandles gjennom at klumpene fjernes kirurgisk.
- Ovenstående resonnement er i seg selv ikke feilaktig, men omfatter kun implantat som inneholder flytende silikon. De kohesive silikongeléimplantatene lekker ikke silikon selv om de skulle få en skade.
- Om/når et saltvannsimplantat sprekker, synker implantatet sammen og saltvannsløsningen renner ut i brystet og transporteres bort på naturlig vis for senere å komme ut av kroppen gjennom urinen.
- Kostnaden for å bytte brystimplantat er som oftest den samme som for å sette inn nye, iblant noe lavere. En fordel i forbindelse med bytte av brystimplantatene er at etterløpet er betydelig lettere.
Brystimplantatenes form
De implantatene som anvendes til brystforstørring kan utover de forskjellene som ble beskrevet i forhold til innholdsmaterial også skille seg i forhold til form.
- De vanligste formene på brystimplantat er de runde eller de dråpeformede (også kalt anatomiske) implantatene.
- Hvilken implantatsform som gir det beste resultatet avgjøres i første omgang av hvor mye brystvev (for å dekke implantatet) pasienten har.
- Basert på en sammenligning av opplysninger fra de to største leverandørene av brystimplantat, Mentor og Allergan, fordeler salget av implantat for brystforstørrelse i Norden seg på ca 70% runde og 30% anatomiske implantat.
Runde brystimplantat

De runde brystimplantatene er formet som en rund bolle. Denne implantatsformen egner seg godt for de aller fleste pasienter og finnes i et stort antall variasjoner.
- Runde brystimplantat kan være fylt med saltvannsoppløsning eller silikon.
- De kan ha en glatt eller teksturert overflate og
- De kommer i et stort antall forskjellige størrelser.
- Dessuten er de billigere enn de anatomiske implantatene og det forekommer færre komplikasjoner da ingen rotasjonsproblematikk foreligger.
Anatomiske (dråpeformade) brystimplantat

Anatomiske brystimplantat skiller seg fra runde brystimplantat ved at de har formen til et naturlig bryst.
- Anatomiske brystimplantat er noe avlange i sin utformning og har en større del av innholdet i den nedre delen enn i den øvre.
- På dette viset er implantatet tenkt å skulle skape et mer naturlig utseende.
- De anatomiske implantatene ble utviklet for å benyttes når man skulle rekonstruere og bygge opp bryst som hadde blitt skadet i sykdom eller ulykke.
Utviklet for brystrekonstruksjon
Anatomiske brystimplantat ble i begynnelsen utviklet for å benyttes ved brystrekonstruksjoner hos kvinner som hadde mistet et bryst.
De anatomiske implantatene viste seg å ha egenskaper som raskt gjorde at de fikk en plass også innen den estetiske kirurgien. Der har de vist seg å være veldig anvendelige for pasienter som har lite eller intet eget brystvev.
Det bakenforliggende resonnementet for å benytte anatomiske implantat er at en brystforstørrelse i all vesentlighet skiller seg lite fra en brystrekonstruksjon. I begge tilfeller går operasjonen ut på å skape-/bygge opp et bryst. Akkurat det de anatomiske implantatene ble utviklet for.
Flere valgmuligheter

En fordel som både plastikkirurger og pasienter setter pris på med de anatomiske implantatene er at de kan variere i tre ulike dimensjoner; 1) bredde, 2) høyde og 3) prosjeksjon (hvor mye implantatet bygger framover/ut fra kroppen).
- De ulike dimensjonerne gjør anatomiske implantater særdeles egnede i de tilfeller der man i samråd med en brystforstørrelse også vil balansere ut ulikheter i størrelse og form mellom brystene.
- Denne implantatstypen vinner også fram der etterspørselen er etter et så naturlig resultat som mulig.
Valget mellan anatomiske og runde brystimplantat
Basert på det faktum at et anatomisk brystimplantat har en mer naturlig form enn et rundt implantat kan det kjennes som det logiske valget for en brystforstørring. Riktig så enkelt er det imidlertid ikke. Anatomiske implantat har også visse ulemper. Blant annet at de er dyrere enn runde implantat.
Risikoen for rotering
Som et resultat av sin utforming har de anatomiske brystimplantatene vist en tendens til å rotere. Når dette skjer forekommer et unaturlig utseende som må korrigeres gjennom ytterligere kirurgi.
Risikoen for rotering er ofte relatert til hvordan implantatets vevlomme utformes under brystoperasjonen.
For å minske risken for rotasjon produseres anatomiske implantat kun med en teksturert overflate. Dette for at det skal leges fast i og bli sittende i det omsluttende vevet.
Utover risikoen for rotering mener visse plastikkirurger at det ikke spiller noen rolle om man benytter runde eller dråpeformende implantat. De mener at alle brystimplantat uansett opprinnelig form blir runde som et resultat av legingsprosessen. De anatomiske implantatene gjør, ifølge dem, ikke et bedre langtidsresultat enn de runde.
Visse plastikkirurger mener at et rundt implantat uansett får en anatomisk form når pasienten står oppreist ettersom at dets innhold da synker ned mot bunnen og at det gir et enda mer naturlig inntrykk når pasienten ligger på rygg.
Hva skal man velge da?
Om man skal forsøke å trekke noen konklusjon av de ulike kirurgenes meninger er det at:
- Mens majoriteten av pasientene kan oppnå veldig fine resultat med runde brystimplantat, finnes det andre, i første omgang de kvinner med lite eget brystvev, som får de aller beste resultatene med anatomiske brystimplantat.
- Igjen handler det som så ofte innen plastisk kirurgi om pasientenes unike anatomiske forutsetninger og personlige ønsker.
Brystimplantatenes profil
Ett brystimplantats profil kan forenklet beskrives som et mål på hvor mye brystimplantatet stikker ut fra kroppen (projeksjon) i forhold til dens grunndiameter.
- De ulike tilgjengelige profilene på brystimplantat er lav, medium (moderat) og høy profil.
- Det vanligste brysimplantatet for brystforstørring er det med mediumprofil.
- De ulike tilgjengelige profilene har blitt utviklet for å komme pasienter bedre i møte med forskjellig ønsker fra forskjellige kroppstyper om størrelse på sin brystforstørrelse.

Høy profil muliggjør for større brystforstørringer

Tidligere var brystimplantatene bunndiameter låst i forhold til dets projektion. Dette gjorde at enkelte pasienter ikke kunne få et naturlig resultat i den størrelsen de etterspurte.
- Ved hjelp av de ulike profilene kan man nå benytte større brystimplantat ved en brystforstørrelse uten at man for den saks skyld risikerer at implantatets kanter havner utenfor det område som dekkes av det egne brystvevet.
- Ved hjelp av et høyprofilsimplantat kan man helt enkelt legge størrelse til brystet (framover) uten at dets bunndiameter øker.
- I første omgang gjør høyprofilsimplantatet det mulig for kvinner med smal kroppsbygning å velge et større implantat for sin brystoperasjon.
- Ved hjelp av et lavprofilsimplantat kan kvinner med noe kraftigere kroppsbygning finne et implantat som på et bra vis dekker den naturlige grunndiameteren av hennes bryst uten å legge til alt for mye framover.
Brystimplantatenes overflate

Alle brystimplantat har et skall bestående av silikon. Overflaten kan imidlertid variere på to ulike sett. Enten har implantatet en helt glatt overflate eller så har den en ru (sandpapirslignende) overflate.
- Opplysninger fra de to største produsentene Mentor og Allergan viser at majoriteten av de silikonimplantater som benyttes til brystforstørrelse i dag har den ru overflaten. Dette begynner imidlertid å endres litt til den glatte overflatens fordel.
- Dette kan ifølge en av produsentene være et resultat av at de glatte implantatene har blitt bedre og fått en tettere overflate.
Brystimplantatets overflates påverking av sikkerheten

Den ru overflaten ble utviklet for å påvirke kroppens legingsprosess og på dette viset minske risikoen for kapselkontraktur.
Kapselkontraktur oppstår på følgende måte:
- Når kroppen oppdager et fremmedlegme påbegynnes alltid en innkapsling av bindevev (arrvev). Dette skjer ved at en kapsel av arrvev bygges opp rundt brystimplantatet.
- I noen tilfeller blir denne kapselen av arrvev uakseptabelt hard og smertefull. Dette tilstand kalles for kapselkontraktur.
- Kapselkontrakturer er den vanligste komplikasjonene ved brystforstørring.
- Man har i studier hatt vanskelig for å bevise at den ru overflaten har noen effekt. Til og med de mest erfarne plastikkirurgenes meninger er ofte forskjellige på dette punktet.
- Den ru overflaten har imidlertid vist seg å minske risikoen for at implantatene skal havne i feil posisjon. Dette er viktig ved benyttelse av det anatomiske implantatet som har en overside og nedside. Det spiller ingen rolle ved runde implantat.
Ulemper ved ru brystimplantat

Den fordelen som de teksturerte implantatene har innbærer ifølge enkelte kirurger også å medføre en ulempe. Denne innbærer at den ru flaten øker risikoen for synlige ujevnheter (traction rippling/rippling).
- Rippling er en vanlig årsak til estetisk misnøye etter en brystoperasjon.
- Rippling oppstår i de tilfeller der vevet (ofte ovenfor) implantatet vokser fast i den teksturerte yttersiden.
- Når implantatet etter en tid synker ned oppstår en dragning i huden som opptrer som rippling.
- Andre kirurger mener at dette ikke stemmer og at rippling forekommer som et resultat av at implantatet folder seg og at huden følger denne folden. Dette viser seg som ujevnheter i huden (rippling) og blir spesielt synlig når pasienten bøyer seg framover.
- Man mener at foldeproblematikken har gjort seg gjeldende først i de senere år som et resultat av den økende interessen for større implantat som automatisk har større hang til å folde seg.
Brystimplantat med ru overflate dyrere enn glatte
Enkelte kirurger anser at den ufullstendige vitenskapelige støtten for minsket kapselfrekvens pga den teksturerte overflaten, en høyere pris og en evt. økt risiko for rippling taler til anvending av implantat med glatt overflates fordel.
Observer at ovenstående resonnement gjelder ved benyttelse av runde implantat. De anatomisk formede implantatene har alltid en ru overflate ettersom at de skal leges i en spesiell posisjon for at det skal gi et fint sluttresultat.