Tannregulering med tannstilling innebærer at man ved hjelp av en synlig eller usynlig regulering retter til en eller flere tenners plassering i munnen.
For ett antall år tilbake ble tannregulering nesten utelukkende utført på ungdommer til og med tenårene. Idag behandles pasienter i alle aldre og det finnes ingen øvre aldersgrense.
Synet på våre tenner har forandret seg. Fra å kun være til hjelp ved tygging av mat skal de idag også bidra til, etter vår egen mening, et akseptabelt utseende.
Tannregulering er altså til for alle de som enten trenger å få ett bittavvik til å fungere bedre, eller for den som vil rette opp sin skjeve tannstilling, har vridde eller skrå tenner eller man vil redusere sine mellomrom for å få et vakrere smil.
Mange pasienter har tidligere valgt bort tannregulering pga redsel for at utseendet vil bli påvirket under behandlingstiden. Med dagens teknikker og materialer anses dette ikke lenger som et problem.
Ved enkelte tilstander som betennelse i tannkjøttet, aktiv periodonal sykdom, karies (hull), for mange kroner, tenner som mangler emalje, smerte i kjeven eller ansiktet eller generelt følsomme tenner så skal man ikke starte opp med tannregulering. Situasjonen må i slike tilfeller undersøkes og behandles først.
Tannregulering har alltid gått ut på å endre rotens og tannens plassering i munnen. Endret plassering oppnås gjennom at man over tid og med hjelp av regulering utfører en presisjonsbestemt belastning på tannen.
Fordelen med dagens moderne teknikker er at det går an å få tannregulering med kortere behandlingstider og mindre ubehag. Det vil også være en mindre sjanse for at utseendet vil forandre seg under behandlingen.
Hvilken type regulering som vil anvendes i hvert tilfelle avhenger av hvor omfattende endringer som behøves å gjøre med tannstillingen i kombinasjon med pasientens egne ønsker.
En vanlig tannregulering er den tradisjonelle løsningen og er fortsatt den mest effektive ved anledninger når større endringer skal utføres.
Prinsippene bygger på at pålimte fester (braketter) limes på tennenes framside for deretter og festes med en streng. Ca hver sjette til åttende uke besøker man tannlegen som vil stramme strengen. På denne måten vil tennene flyttes miliimeter for millimeter.
Forskjellen mellom dagens faste tannregulering, eller braketter som det også kalles, er at man nå kan få de pålimte festene og tråden i tannfarget materiale og farger. Dette gir reguleringen et mye mer diskret inntrykk enn de tradisjonelle festene.
Avtagbare tannreguleringer ble i større grad anvendt tidligere av yngre pasienter eller pasienter med funksjonelle problemer.
Eksempel på en avtagbar regulering er nakkebøyle. Innen kosmetisk tannpleie er bruken av avtagbar tannregulering uvanlig.
Det finnes i prinsippet to typer av usynlig regulering:
En usynlig, lingual tannregulering er i prinsippet det samme som en behandling med vanlig regulering, men forskjellen er at festene/klossene limes på innsiden av tannraden. Dette gjør i praksis at tannreguleringen blir usynlig.
Enkelte tannleger mener at metoden begrenser de resultat man kan oppnå i forhold til fast regulering, mens teknikkens tilhørere mener at det ikke finnes noen ulikhet bortsett fra pris. Her vil forskjellen være opp til 20 000 kr per kjeve.
En invisalign regulering er en usynlig (gjennomsiktig) tannregulering som består av en serie av individuelt tilpassede bittskinner av plast som skal anvendes 22 timer per døgn. Man tar den i prinsippet bare ut når man pusser tennene og når man spiser.
Skinnene som anvendes ved invisalign tannregulering byttes ut i takt med at tennenes tannstilling forandrer seg ( ca annen hver uke).
Invisalign regulering er ikke egnet for alle typer endringer og kan derfor ikke, til tross for slike påstander, alltid erstatte behovet av konvensjonell tannregulering. I mange tilfeller kan det være et enkelt, bekvemt og diskret, men kostbart alternativ.
Uansett hvilken type regulering som skal utføres er behandllingsforløpet ut fra et prinsipiell synsvinkel den samme. Behandlingen deles inn i ulike steg som fordeles over ett antall besøk på klinikken.
Det første som skjer når man vil anskaffe seg tannregulering er at pasienten enten med henvising eller på egen initiativ kommer til en spesialistklinikk for kjeveortopedi for en forberedende konsultasjon. Der blir han eller hun først undersøkt.
Basert på resultatet av undersøkelsen blir man deretter informert om hvilken metode som vil være mest hensiktsmessig, hvordan behandlingen vil utføres, hva det kommer til å koste og hvilke resultat man kan forvente seg.
Ved det andre besøket påbegynner behandlingen ved at man tar et avtrykk av tennene og et antall røngtenbilder.
Basert på resultatet av undersøkelsen lages en behandlingsplan. Hvis noen tenner må trekkes ut eller andre forberedende tiltak må gjøres så inisieres disse nå.
(Ved Invisalign tannregulering bestilles pasientes bittskinner etter steg to. Disse hentes senere på klinikken).
Ved det tredje besøket settes tannreguleringen på plass ved at festene limes fast på tennene. Deretter blir strengen festet og justert til en passende belastning.
Å leve med tannregulering innebærer egentlig ingen store problemer. Man kan kanskje være litt forsiktig med hva man spiser i henhold til hard og seig mat.
Tannregulering er for de aller fleste en investering for egen velvære. Hvor mye den endelige kostnaden for tannregulering kommer på avgjøres av hvor mye som må gjøres, hvilken metode du velger, klinikkens priser og til hvilken grad man som pasient kvalifiserer seg for refusjon dekket av trygden.
Bruttokostnaden (før eventuelle avdrag/bidrag) for tannregulering avhenger av hvilken metode som anvendes, om det er en kjeve som behandles eller begge, hvor lang behandlingstiden er (6-24 måneder) samt hvor omfattende tannreguleringen blir.
Den som skal benytte seg av tannregulering kan i ulik grad ha rett til refusjon fra folketrygden/HELFO. Hvor mye som dekkes varierer fra null refusjon til full refusjon.
Refusjon gis ved store bittavvik som krever kirurgisk korreksjon i tillegg til tannregulering. Det samme gjelder for leppe/kjeve/ganespalter eller leddgikt.
Refusjon gis ved store bittfeil, feks kryssbitt, overbitt 9 mm, underbitt, dype bitt, manglende frembrudd av hjørnetenner og manglende anlegg av fortenner.
Refusjon gis ved moderate bittavvik som plassmangel eller skjev tannstilling og moderate overbitt.
Refusjon gis ikke ved kosmetiske korreksjoner av tannstillingen.
Dersom flere søsken trenger tannregulering vil søskenmoderasjon bli gitt fra barn nummer 2. 90 % refusjon gis i gruppe B og 60 % i gruppe C.
Vanligvis vil skoletannlegen gi beskjed til foreldre om at en spesialist bør kontaktes. Vanligvis er 11 års alderen ideell for første konsultasjon hos en kjeveortoped, men ved tvangsføring av underkjeven eller ved manglende tannanlegg bør barnet behandles tidligere, ved 7-8 års alderen.
Et lurt tips vil være å skrive en skriftlig kostnadsberegning før du starter opp med tannregulering med informasjon om hvor stor del av behandlingkostnaden som dekkes av folketrygden.
Den medisinske informasjonen på denne siden er gransket av Marlene Regnander Östergren, legitimert tannlege.