Før vi begynner kan vi konstatere at mange mennesker, både kvinner og menn, plages av å miste håret sitt. Andre velger å bagatellisere håravfall – ikke minst de som selv ikke rammes.
- Den gruppen som uttrykker å være mest plaget av hårtap er menn som mister så mye hår at det gir tynt hår i de yngre voksenårene.
- I den aktuelle gruppen oppgir så mange som 50% at de opplever håravfall som et problem de gjerne skulle ville ha hjelp med.
Hvordan påvirkes man av hårtap?
Selv om det ofte blir benektet er håravfall mer enn bare et spørsmål om den enkeltes opplevelse.
Man behøver ikke gjøre mer enn å se på en reklame på TV eller bla i et ukeblad for å konstatere at samfunnet foretrekker et hode som dekkes av en tett hårmanke over et tynnhåret eller skallet hode.
I en tysk undersøkelse viste det seg til og med at hår kan ha betydning for sjansen til å få en jobb. Personalsjefer som fikk granske dataproduserte bilder av personer med og uten hår på hodet foretrakk betydelig oftere å innkalle de med hår enn uten til jobbintervjuer.
Den gode nyheten i denne sammenhengen er at det i løpet av det siste årtiet har kommet fram både medisinske og kirurgiske behandlinger som effektivt kan stoppe håravfallet og få tilbake tidligere tapt hår – eller bedre sagt, skape forutsetninger for at man skal kunne gi en illusjon av at alt er som før.
Årsaker til hårtap
Alle mennesker har mellom 100 000- 150 000 hårsekker fordelt i grupper på 1-5 stykker over hele hodet. Fra hver hårsekk vokser det et enkelt hårstrå.
- Hver hårsekk har sin egen livssyklus bestående av en vekstfase, overgangsfase og hvilefase.
- 30 000-50 000 av våre hårsekker er genetisk programmerte til å produsere hår livet ut. Disse er plassert i nakken og på siden av issen.
- Det finnes flere ulike forklaringer på hvorfor man mister håret sitt, noen vanlige og andre mer uvanlige. På denne siden kan du lære deg mer om de ulike årsakene til håravfall.
Androgen Alopeci (mannlig arvelig hårtap) vanligste årsak
Hårsekkene på issen kan være mer eller mindre følsomme for dihydrotestosteron (forkortet DHT). Dette hormonet oppstår fra det mannlige kjønnshormonet testosteron.
- DHT påvirker hårsekkene og gjør at håret ikke vokser like lenge og at hårstråene blir tynnere – og etter hvert færre. Men dette gjelder altså ikke håret i nakken og på sidene!
- Håravfall hos menn kommer i de fleste tilfeller av arvelige årsaker og kalles da mannlig arvelig håravfall (androgen alopeci).
- Håravfallet kan begynner allerede før 20 års alder og merkes ved at hårfestet kryper oppover ovenfor tinningene og gir karakteristiske viker. På issen oppstår det en skallet flekk som blir større og større.
Vanlige grunner til håravfall hos kvinner
Også kvinner kan ha arvelig hårtap selv om det ikke er like vanlig som hos menn. De får gradvis tynnere hår i et ovalt område på den fremre delen av issen. En skallet flekk oppstår sjelden hos kvinner.
- På samme måte som hos menn vil håret fortsette å vokse i en krans rundt nakken og tinningene. Arvelig håravfall/hårtap hos kvinner rammer først og fremst kvinner i overgangsalderen, men også relativt unge kvinner kan få det – med start allerede før 30-års alder.
- I tillegg til arvelig håravfall finnes det en annen mer diffus type håravfall hos kvinner, der i prinsippet alt hår på hodet tynnes ut. Årsaken er ikke sjelden jernmangel, også i begrenset mangel kan ramme håret. Enkelte p-piller kan også forårsake hårtap.
- At kvinner mister håret etter fødsel kommer av at det skjer en hormonell endring. Dette er normalt sett forbigående.
- Ved større forstyrrelser lider alt vev med høy emnesomsetting mest, noe som merkes på håret.
Andre årsaker til hårtap hos kvinner og menn
Enkelte sykdommer i hodebunnen kan ramme hårveksten. Til disse hører:
- Alopecia areata – helt skallede, runde partier av varierende størrelse og antall som oppstår når kroppens eget immunforsvar går til angrep på hårsekkceller.
- Alopecia totalis – da den immunologiske prosessen rammer alt hår på hodet.
- Alopecia kan leges ut spontant, men kan også komme tilbake.
- Videre har man inflammatoriske tilstander av forskjellige slag, som spesielt rammer hårsekker (folliculitter).
- Ved flasseksem og psoriasis kan man oppleve omfattende håravfall, men når hodebunnen leges vil som oftest håret komme tilbake.
- Også sykdommer i helt andre organ kan påvirke hårkvaliteten, for eksempel ved for lav emnesomsetting ved skjoldbruskkjertelsykdommer.
- Legemiddel kan også gi problemer med håret. Cellegiftbehandlinger gjør ofte det og en del p-piller kan gi betydelig hårtap hos kvinner.
- Uegnet livsstil (røyking, dårlige matvaner, fysisk eller psykisk stress), uegnede hårprodukter og hårforlenging er også ting som ofte er hovedårsaker til at man mister hår.
- Såkalte dagvokser bør man helt unngå. Det finnes en del vannbasert voks av god kvalitet som som regel ikke skader hår eller hodebunnen.
For mange mennesker forutsetter et indre velbehag at man er tilfreds med sitt ytre og det er derfor ikke så rart at flere velger å gjøre noe med håravfallet sitt.
Behandling av hårtap
For den som lider av hårtap finnes det et antall ulike behandlingsmetoder tilgjengelig. I prinsippet kan man dele disse opp i fire ulike hovedretninger.
- Å skjule hårtapet ved hjelp av spesielle hårprodukter eller hårerstatning.
- Å motvirke håravfallet ved hjelp av medisinering.
- Å motvirke eller til en viss grad tilbakestille håravfallet ved hjelp av laserbehandling av hodebunnen.
- Å ersette håravfallet ved hjelp av en hårtransplantasjon.
Hvilken metode er best for meg?
Hvilken metod som passer deg best kommer an på hva som er årsaken til håravfallet, dine økonomiske forutsetninger, anatomiske forutsetninger og dine personlige ønsker.
- Om håravfallet ditt er et symptom på sykdom, spiseforstyrrelse, næringsbrist, fysisk-/mental stress eller annen medisinsk betinget grunn er det i første omgang den bakenforliggende årsaken som skal behandles.
- Om håravfallet ikke kommer av noen av disse grunnene, eller behandling mot dem ikke har gitt deg tilfredsstillende resultat har du de følgende alternativene å forholde deg til.