Hudforandringer er ting som utvekster, form- eller fargeforandringer i hudens overflate.
- Rent medisinsk deles hudforandringer gjerne inn i ufarlige, også kalt godartede, og potensielt farlige – ondartede hudforandringer.
- Før man gjør noe med en hudforandring er det viktig å undersøke ordentlig hvilken kategori som gjelder. Ved minste tvil skal hudlege konsulteres.
- I de tilfellene der en hudforandring er kosmetisk forstyrrende finnes det mye man kan gjøre, og behandlingsalternativene er mange.
Hva slags hudforandring har jeg?
Det finnes svært mange godartede hudforandringer. Hvilken behandling som er best for å minske, eller kvitte seg helt med disse varierer avhengig av hvilken type det handler om.
Føflekker – den mest vanlige hudforandringen
Den mest vanlige hudforandringen er føflekker, eller leverflekker som de også kalles.
- En føflekk er en flat eller utstående konsentrasjon av pigmentceller.
- Føflekker kan fjernes på flere ulike måter, men de skal alltid undersøkes først.
- Les mer på siden om føflekker og leverflekker.
Seborroiske Keratoser – aldersvorter som ofte ligner føflekker
Seborroiska Keratoser kalles også for gammelmannsvorter eller aldersvorter.
- Aldersvorter ligner på mange måter på føflekker, men er helt ufarlige, vortelignende og noe knoppaktige utvekster som blir vanligere med alderen.
- Aldersvorter kan fjernes på flere ulike måter, som oftest med svært gode resultater.
- Du kan lese mer på vår informasjonsside om å fjerne aldersvorter.
Fibrom – vortelignende, myke utvekster eller hudfliker
Fibromer er myke og ufarlige vevsknuter på huden.
- Fibromer kan ha form som en ert, sopp, flik eller noe midt imellom.
- De dukker opp fra 30-årsalderen, og først og fremst på halsen eller i ansiktet.
- Fibromerer er oftest hudfarget men kan også være pigmenterte.
- Det finnes mange ulike måter å fjerne en fibrom på en pen og effektiv måte. Du kan lese mer om dette på siden om å fjerne fibromer.
Lentigo – pigmentflekker som ser ut som kaffeflekker på huden
Lentigo, aldersflekker eller solflekker som de også kalles, er små flekker overpigmentert hud som dukker opp i ansiktet eller på kroppen.
- Lentigo oppstår vanligvis i 20-30-årsalderen som følge av eksponering for UV-stråler fra solen.
- Fordi Lentigo ligger veldig overfladisk på huden, kan det også behandles med svært gode resultater.
- Les mer om dette på informasjonssiden om behandling av Lentigo (kommer snart).
Fregner – pigmentflekker med Lentigolignende egenskaper
Fregner er små rødbrune pigmentflekker på huden.
- Fregner oppstår som følge av genetiske anlag, eller som følge av soleksponering.
- Fregner er, i likhet med Lentigo, en svært overfladisk epidermal pigmentforandring, og kan dermed også behandles.
- Les mer om dette på siden om å fjerne fregner (kommer snart).
Hemangiom – flate eller utstående blodkar
Et hemangiom er en liten, helt ufarlig misdannelse av blodkar.
- Hemangiom viser seg som flate, røde flekker, eller som rødfiolette/blåaktige, tykke eller opphøyde forandringer på huden.
- De er ufarlige og mest vanlige hos barn, men forekommer også hos voksne.
- Hemangiom som har stoppet opp i utviklingen kan oftest behandles med laser.
- Dette kan du lese mer om på siden om å fjerne hemangiom (kommer snart).
Histiocytom – flate eller opphøyde, brunrosa små hudknuter
Histiocytom, eller dermatofibrom som de også kalles, er små, harde, lett opphøyde, eller nedsunkne, knuter på hudens overflate.
- Hisitocytom er ofte brunrosa, fra noen mm til 1 cm store, og helt ufarlige.
- De dukker gjerne opp på steder der man har fått insektsbitt eller andre småskader.
- Histiocytom kan, etter å ha blitt vurdert av lege, fjernes ved at de skjæres vekk med skalpell.
- En slik operasjon bør allikevel vurderes nøye, da den kosmetiske gevinsten kan overskygges av skjemmende arrdannelser.
Aktiniske keratoser – en rødlig, ujevn flekk på hudoverflaten
Aktiniske Keratoser er solskader som oppstår på hudens ytterste lag, epidermis.
- Aktiniske Keratoser ligner et rosarødt eksem som føles grovt eller ujevnt å ta på.
- De er veldig vanlig hos mennesker med lys hud , og dukker opp på steder som naturlig eksponeres for sol som ansikt, isse, bryst og håndbak.
- Det finnes mange ulike, og effektive, måter å behandle Aktiniske Keratoser.
- Les mer om på informasjonssiden om behandling av Aktinisk Keratose.
Melasma – en kartlignende overpigmentering av ansiktshuden
Melasma, eller Kloasma som det også kalles, er en ufarlig, gråbrun overpigmentering i ansiktet.
- Melasma har vanligvis en symmetrisk, ofte kartlignende fasong og oppstår gjerne rundt øyenbryn, tinninger, kinnben og hake.
- Melasmaen synes tydeligere etter soleksponering.
- Melasma kan, avhengig av hvor dyp den er, som oftest behandles med blekende produkter, eller legemiddelet Hydroquinone.
- Les mer på siden om behandling av Melasma (kommer snart).
Andre hudforandringer som iblant behandles av allmennlege
Informasjonen ovenfor er først og fremst rettet for behandling av hudforandringer der det både finnes kosmetiske grunner og gode muligheter for å behandle disse effektivt.
Behandlinger som blir utført av rent kosmetiske årsaker blir ikke finansiert av staten. Det finnes allikevel mange andre hudforandringer som regnes som medisinske problemer, der behandling også tilbys av allmenn helsetjeneste. Disse hører til i den sist nevnte kategorien:
- Vorter – behandles i enkelte tilfeller, men hjemmebehandling anbefales som oftest.
- Fettkuler under huden – også kalt lipom, behandles i noen tilfeller av lege, men stort sett får man lære seg å leve med dem – eller søke hjelp privat.
- Talgkjertelcyster (Atherom) – behandles av lege om det finnes grunn til dette, ellers får man leve med det – eller søke hjelp privat.
- Keratoachantom – en hurtigvoksende (3-4 u) utstående hudforandring som bør eksideres og sendes for undesøkelse hos patolog for å utelukke skivepitelcarcinom.
- Xanthelasma – en ufarlig, gulaktig misfarging av huden på øyelokket som man som regle ikke får hjelp mot av allmenn helsetjeneste
Om du er i tvil om en hudforandring, anbefaler vi deg å først og fremst konsultere allmennlegen din, eller en hudlege, for å få stilt diagnose.
Informasjonen på den her sidengir et overblikk over vanlige hudforandringer mer tilhørende behandlingsalternativer. Informasjonen er faktagransket av hudlege Tore Nilsen som jobber ved Växjö Medical Center AB. Innholdet skal anses som allmenn informasjon, og kan ikke erstatte en medisinsk konsultasjon.
