Før vi går nærmere inn på fettreduksjon, er det viktig å poengtere at disse behandlingene aldri kan erstatte den harde veien – trening og sunt kosthold. Behandlingene kan ikke gjøre mer enn å punktredusere fett.
Ikke-kirurgisk fettreduksjon og kirurgisk fettsuging er ikke gode alternativer for de som lider av allmenn overvekt. For de som allerede er i god form, men vil finpusse enkelte områder kan det derimot fungere svært godt.
Utvalget av ulike fettreduserende behandlinger er svært stort, og man blir lovet raske og omfattende resultater. Man bør være klar over at ikke-kirurgisk fettsuging aldri kan erstatte kirurgisk fettsuging når det gjelder resultatet.
Det finnes det et isolerende og beskyttende energilager mellom huden og kroppens indre som er som et fettlag. Dette fettlaget har ulik tykkelse ulike steder på kroppen.
En fettreduserende behandling har som mål å minske volumet i fettvevet. Noe forenklet kan man si at dette kan gjøres på to måter; enten ødelegger man fettcellene, eller så tømmer man vevet for væske og slaggstoffer.
Hvis man ødelegger fettcellene blir resultatet permanent. Om man derimot tømmer vevet, kan man regne med at det vil fylles opp igjen hvis man ikke vedlikeholdsbehandler jevnlig eller gjennomfører en omfattende livsstilsendring.
Selv om det er et stort utvalg innen fettreduserende behandlinger, går de fleste ut på en eller flere av disse teknikkene: frysing, stråling, massasje eller injeksjoner.
Fettvev er mer følsomt for kulde enn annet vev. Ved å kjøle ned cellene i fettvevet kan man oppnå at de krystalliseres og dermed dør.
I Norge tilbys behandlinger med fettfrysingsteknikken under navnene:
Den teknikken man bruker kalles kryolipolys. Den fungerer, og kan redusere fett med opptil 20% per behandling. Klikk på lenkene ovenfor for å lese mer om de respektive behandlingene.
Dyp og kraftig massasje, bindevevsmassasje, har vist seg å kunne drenere fettvev på væske, fettsyrer og slaggprodukter. På denne måten kan man oppnå en slankende effekt, redusere cellulitter og stramme opp slappe hudområder.
Bindevevsmassasje har som fettreduserende behandling en begrenset langsiktig effekt, fordi den ikke dreper, men kun drenerer fettcellene for innhold. I Norge tilbys bindevevsmassasje bl.a under følgende produktnavn:
Fettvev er passivt vev med dårlig blod- og lymfesirkulasjon. På grunn av dette kan det være virkningsfullt å bruke disse behandlingene i kombinasjon med kirurgisk fettsuging, eller annen behandling.
Stråling i ulike former har blitt brukt i medisinfaget i mange år. Noen av de mest kjente bruksområdene er røntgen, fosterundersøkelser og for å sprenge nyresteiner.
Ved å bruke stråling i form av lys (optisk), varme (infrarød) eller radiobølger (RF), kan man varme opp og stimulere økt blod- og lymfesirkulasjon, samt frigjøre fettsyrer, slagg og væske i fettvevet.
De substansene som blir frigjort ved slike behandlinger forbrennes og transporteres ut av kroppen. Slik tømmer man fettvevet, og da oppstår en midlertidig minskning av volum.
Noen av de mest kjente strålebehandlingene for fettreduksjon er:
Bortsett fra de teknikkene som er beskrevet ovenfor, finnes det også en relativt ny teknikk som kalles kavitasjon. Den går i teorien ut på å ved hjelp av radiobølger skape en så sterk friksjonsvarme inni fettcellene at de skades og dør. Dermed oppnår man en permanent fettreduksjon på lik linje med den man får ved frysing.
Friksjonsvarmeteknikken har fått mange ulike navn, og det blir lett forvirrende. De vanligste benevningene er kavitasjon, ultralydskavitasjon, ultralydimpulser, interferens, sjokkbølger og sjokkbølgeterapi. De mest kjente behandlingsnavnene er:
Det at kavitasjonsteknikken og øvrige strålingsmetoder stimulerer blod- og lymfesirkulasjon og frigjør fettsyrer, er noe de fleste behandlere er enige om. Akkurat hvor effektiv metoden er for å skade fettceller og dermed bryte de ned permanent, er det på den annen side delte meninger om.
Karbondioksid er en gass som ofte forbindes med mange negative effekter – den mest kjente er drivhuseffekten.
Karbondioksid kan stimulere oksygentilførsel og ødelegge fettceller når den injiseres i kroppen. Denne behandlingsformen kalles Carboxy Therapy.
Når utvalget er stort, er det vanskelig å bestemme seg for hvilken behandling man skal velge. Det første man må ta stilling til er målet med behandlingen, og hvor mye man er villig til å investere.
For å finne ut akkurat hvilken behandling som passer deg, anbefaler vi at du fortsetter å lese om de forskjellige alternativene og deres respektive fordeler og ulemper på de ulike informasjonssidene.
Utviklingen innenfor ikke-kirurgisk fettredusering går fort. Hvor effektive de ulike behandlingene er, og hvilken som er “best” kan ingen egentlig svare på. Alle produsenter og behandlere er overbevist om at deres produkter overgår konkurrentene. Her er noen enkle tips:
Det finnes mange interessante muligheter for fettreduksjon uten kirurgi, men dessverre er det stor variasjon når det gjelder hva slags dokumentasjon som finnes om metodene.
– Hudlege Ture Nilsen, plastikkirugi.nu´s ekspert på estetisk hudpleie
Den nyeste, enkleste og billigste teknikken er ofte ikke den beste. Hvis det høres for godt ut til å være sant, er det ofte også tilfellet.