Behandling av åreknuter

Åreknuter, eller varicer som de kalles i medisinske termer, er store, utvidede blodkar som står ut eller bukter seg nedover langs bena, eller andre steder på kroppen.

Åreknuter er generelt helt ufarlig, og mest plagsomt rent utseendemessig. Enkelte ganger fører de med seg fysiske plager som smerte, tunghetsfølelse, ømhet og kriblinger. Hvis de forblir ubehandlet kan det iblant lede til eksem og sår på bena.

Åreknuter oppstår
på grunn av nedsatt funksjon i klaffene (enveisventilene) i noen av venene som har som oppgave å transportere blod tilbake til lungene. Blodet renner dermed tilbake i årene, noe som øker trykket, slik at venene utvider seg og åreknutene oppstår.

Åreknuter vurderes på en skala fra 1-6

For å avgjøre hvor alvorlig en åreknute er, bruker man innenfor medisin en internasjonal skala fra 1-6; dette kalles også CEAP-klassifisering av åreknuter. Den grupperer pasienter på følgende måte:

  1. C0 Man har ingen åreknuter eller utenfra synlige blodkar
  2. C1 Man har et eller flere millimeterstore overfladiske blodkar/årenett som ligger synlig under huden. Disse regnes ikke som åreknuter
  3. C2 Man har synlige åreknuter. Karene er bredere enn 4 mm
  4. C3 Man har synlige åreknuter samt hevelser/ødem i benet
  5. C4 Man har åreknuter og hudoverflaten viser tegn på eksem, pigmenteringer eller hvite områder
  6. C5 Man har åreknuter og på hudoverflaten er det tegn på legede arr etter sår
  7. C6 Man har åreknuter med aktive sår på den ytterste delen av huden

I tillegg bedømmes også åreknuter også, ifølge CEAP-skalaen, som symptomatiske (s); noe som innebærer at de gir fysiske plager, eller som asymptomatiske (a) som betyr at de kun er plagsomme i et kosmetisk perspektiv. En pasient kan for eksempel være C2 – åreknuter klasse C2 med fysiske plager (s).

Personer med problematikk som holder seg innenfor klassifiseringen C0-C2a regnes for å kun ha kosmetiske plager, og har derfor ikke krav på behandling i regi av det offentlige. I sike tilfeller brukes gjerne en enklere form for behandling; disse kan du lese mer om på siden om behandling av overfladiske blodkar.

Personer i kategorien C2s-C3 har under enkelte forutsetninger krav på behandling i regi av det offentlige. Det kan variere mellom kommunene om hvorvidt man kan få behandlingen dekket eller ikke.

De som har plager i kategorien C4-C6 har krav på behandling, og skal oppsøke lege for å unngå at åreknutene forverres eller at komplikasjoner oppstår. Selv om det har oppstått sår som følge av åreknutene, kan de lege om de behandles korrekt.

Behandlingsalternativer ved åreknuter

For de som har åreknuter i kategorien CEAP C1-C5 er de gode nyhetene at de aldri er helsefarlige. Dessuten finnes det mange ulike behandlingsalternativer som er forholdsvis enkle, smertefri og effektive.

1. Injeksjonsbehandling – enkel behandling for mindre kar i gruppe C1

Under en injeksjonsbehandling, eller sclerosering som det også kalles, sprøytes et stoff inn i karene som skal fjernes. Dette stoffet er enten flytende eller i skumform, og tetter til karene.

Blokkeringen somoppstår i karene som er sprøytet, gjør at blodet finner nye veier, og det nå inaktive blodkaret forsvinner og blekner på et par måneder.

Skumsclerosering er en enkel og effektiv metode for mindre åreknuter, og vanlig sclerosering brukes for ovefladiske blodkar/spindelvevårer. Behandlingen innebærer bare at man stikker noen ganger med en tynn nål. Ingen bedøvelse er nødvendig, og man kan leve normalt etter behandlingen.

Det som er negativt er at det er en mulighet for at åreknutene kommer tilbake, og at man kun kan behandle et begrenset antall kar hver gang. Det er også en liten risiko for at huden misfarges der blodkaret tidligere var.

Prisen for en behandling av en liten åreknute med skumsclerosering er cirka 2 000 kr. Noen ganger kreves opptil 3 behandlinger. Dette kan du lese mer om på informasjonssiden om sclerosering (innen kort).

2. Heklenålsteknikk – utprøvd metode for å fjerne buktende åreknuter C2-C6

Heklenålsteknikk, eller lokal ekstirpasjon, brukes først og fremst for å fjerne overfladiske, mellomstore vener med forholdsvis kort og svingete utstrekning. Metoden brukes ikke for å fjerne stamvener, men ofte sammen med laser- og radiofrekvenskirurgi for å ta bort stamvenens tilhørende kar.

Heklenålteknikken har fått navnet sitt fordi man bruker et verktøy lignende en heklenål for å dra ut venen som viser åreknuter gjennom millimetersmå hull i huden. Behandlingen gjøres med lokalbedøvelse eller narkose. Etterpå teipes hullene med kirurgteip.

En heklenålsbehandling kan i enkelte tilfeller føre til endringer i følelsessansen fordi man kan komme nær nerver i huden under behandlingen. Dette går normalt over av seg selv. Eventuelle arr blir svært små, og man kan som oftest returnere til jobb allerede dagen etter behandlingen.

Prisen for heklenålbehandling av åreknuter avhenger av hvor mye som skal gjøres, og om den utføres i narkose eller lokalbedøvelse. Ved enkle inngrep er prisen cirka 6 000 kr, mens ved mer omfattende helt opp til 20 000 kr.

Heklenålbehandling kombineres ofte med laser- og radiofrekvenskirurgi, og da inngår kostnaden i denne behandlingen.

3. Laser- og radiofrekvenskirurgi – venelukking med den nyeste teknikken C2-C6

Venelukking med laser og radiofrekvenskirurgi (termoablasjon), tilhører den aller nyeste teknikken for behandling av åreknuter. Den brukes i venestammer, og andre forholdsvis rette, overfladiske vener.

Først lokaliseres venen som skal behandles ved hjelp av ultralyd. Deretter fører man inn en tynn nål i blodkaret ved kneet eller foten. Et laserfiber eller radiofrekvenskateter fører inn gjennom nålen og videre opp i karet. Ved hjelp av varme fra instrumentets tupp, lukkes venen fra innsiden; helt fra lysken og ned til benet hvis det er behov for det.

Laser- og radiofrekvenskirurgi kombineres ofte med heklenålbehandling for å samtidig fjerne mindre sidegrener som henger sammen med det store karet.

Laser- og radiofrekvenstekniken kan i mange tilfeller erstatte den tradisjonelle kirurgiske stripping-metoden for å fjerne store vener. Dette gjør at risikoen senkes, behandlingen er enklere og man er mindre sykemeldt. Dette betyr f.eks. at man er borte fra jobb 1-2 dager istedenfor i en uke.

Operasjonen gjøres normalt med lokalbedøvelse, og pasienten kan som oftest gå hjem allerede en halvtime etter inngrepet.

Baksiden med denne typen inngrep er at de koster en del penger. Prisen er ca 15 000 kr for ett ben, 25 000 for begge bena hvis de behandles samtidig. Denne behandlingsformen passer heller ikke om venene er veldig buktende.

5. Stripping – en utprøvd, men til en viss grad utgående metode

Stripping er gammelt og velutprøvd, men i noen tilfeller en umoderne metode for å fjerne store venestammer. Idag erstattes den ofte av betydelig enklere laser- og radiofrekvenskirurgi.

Fordelen med stripping er at den kan utføres selv om stamåren ligger veldig overfladisk i huden, og også om åren er svært utvidet. I slike tilfeller er det ikke alltid nok med radiofrekvens- og laserbehandlinger.

Kort og godt går stripping ut på at man skjærer et snitt i lysken, og et ved kneet. Deretter fører man inn en sonde, og drar så venen ut mellom lysken og kneet.

Stripping har aner 1905, og er den eldste behandlingsformen mot brokk i venestammer. Teknikken i seg selv er effektiv, men legingsprosessen kan ta lengre tid, også hva gjelder sykemeldingsperiode. Dessuten må inngrepet utføres under narkose.

Prisen for en strippingoperasjon på en privat klinikk er ca 20 000 kr. Denne typen inngrep utføres allikevel som oftest i regi av det offentlige.

Ved privat åreknutebehandling må du ha hjernen med deg

Hvis du skal behandles for åreknuter på grunn av fysiske plager, kan du ikke bestemme så mye selv. Kommunen gir deg da den behandling som vurderes passende til ditt tilfelle.

Ulike kommuner har ulike regler. De fleste finansierer bare inngrep for pasienter med hovne ben, eksem, sår, venebetenneleser og blødninger fra åreknutene.

Hvis du utfører behandlingen av kosmetiske grunner, må du gjøre dette på en privat klinikk. Da må du selv ta del i de avgjørelsene som tas ettersom du betaler for disse. Det er viktig å være godt innsatt i de ulike teknikkene hvis dette blir tilfellet. Tenk også på dette:

  • For å bestemme hvilken behandling som er mest effektiv, og hvordan denne behandlingen skal utføres, gjøres det først en ultralyd av karene. Som pasient bør du derfor forsikre deg om at de gjør ultralydundersøkelser på klinikken du har valgt. Konsultasjon med ultralysundersøkelse koster ca 1 000 kr.
  • Kontroller at legen som skal utføre inngrepet er karkirurg, eller i det minste allmennkirurg med åreknuter som spesiell interesse. Spør legen om hans/hennes bakgrunn, hvor mange inngrep han/hun har utført, og hvor lenge han/hun har jobbet med dette.

Når du skal behandles for åreknuter på en privat klinikk, er det smart å velge en som tilbyr alle metodene som er beskrevet her. Slik minsker du risikoen for at valget av metode påvirkes av et begrenset antall behandlingsalternativer.

Ytterligere informasjon og muligheter innenfor behandling av åreknuter

Informasjonen om behandling av åreknuter er faktagransket av Håkan Åstrand, spesialist karkirurgi ved Art Clinic og det offentlige sykehuset Ryhov i Jönköping. Informasjonen skal kun betraktes som allmenn veiledning, og kan ikke erstatte en medisinsk konsultasjon.

Premiumsponsorer
Banner

©Copyright 2015 | Nettstedkart | Sikkerhetspolicy

Søk klinikk!