Behandling av Aktinisk Keratose (solkeratose)

Aktnisk keratose, eller solkeratose som den også kalles, er en vanlig hudforandring som normalt rammer eldre mennesker. Det er en kronisk solskade som har utviklet seg over mange år med mye soleksponering.

Alle kan få solkeratose, men mennesker med lys hudtype, eller som bor i land med svært sterk UV-stråling, er spesielt utsatt.

Aktiniske keratoser er overfladiske celleforandringer, men kan også være første steg i utviklingen av hudkreft. De bør derfor aldri forbli ubehandlet. De kan behandles på mange ulike måter, valg av behandling spørs på størrelse, plassering, utseende og farge.

Første skritt er å gå til fastlegen for å bli undersøkt, og få legens bedømming. Hvis legen mener at du trenger spesialistbehandling blir en remiss sendt til en klinikk med spesialistekspertise.

De fire vanligste metodene for å fjerne aktiniske keratoser

Det finnes mange effektive behandlinger mot solkeratoser, men dessverre er det ikke uvanlig at de kommer tilbake etter endt behandling. Da kan gjentatte behandlinger bli nødvendig.

1. Frysing – den vanligste behandlingsmetoden ved enkeltstående solkeratoser

Frysing (kryokirurgi) er den vanligste metoden for behandling av enkeltstående keratoseflekker. Behandlingen går ut på at solkeratosen fryses en kort stund ved hjelp av flytende nitrogen (-196 grader). Behandlingen er ikke helt fri for smerte, men foregår uten lokalbedøvelse.

Etterpå kan huden bli rød, hovne opp, eller få blemmer på det behandlede området. Sårskorper vil dannes, men disse leger i løpet av 1-3 uker. Etter behandlingen kan det oppstå en lysere flekk der solkeratosen tidligere var.

2. Lysbehandling– utføres på sykehus og hos lege

De fire vanligste metodene for å fjerne aktiniske keratoserFotodynamisk behandling utføres kun på sykehus eller på private hudlegeklinikker, og foregår slik at en krem påføres det rammede området. Kremen skal virke i 3-4 timer for å øke hudens følsomhet for lys på en spesiell bølgelengde.

Deretter belyses hudområdet med et rødt lys, og i kombinasjon med lyset dreper kremen de syke cellene i hudforandringen. Behandlingen kan være relativt smertefull mens huden belyses, men skjer uten bedøvelse.

3. Kremer – praktisk metode ved utbredt aktinisk keratose

5-fluorouracilkrem brukes først og fremst for store, utbredte flekker. Pasienten påfører selv salven på det rammede hudområdet i 3-6 uker. I de to første ukene av behandlingen vil huden gjerne bli rød og irritert før små, overfladiske sårskorper dannes.

Når sårene dukker opp pleier man å avslutte behandlingen. Det er viktig å unngå solen i behandlingsperioden fordi betennelsen i huden kan forverres av dette.

Aldarakrem (imiquimod) er et immunomodulerende middel som hjelper kroppens eget immunforsvar med å kvitte seg med de skadde cellene. Denne brukes tre ganger i uken over fire uker. Det er vanlig med rødhet, irritasjon og mindre sår også ved behandling med Aldara.

4. Laserbehandling – fjerner det rammede vevet med varme

Det som kalles ablative lasere kan brukes både som en slags strålekniv for fjerning av hudsvulster, og for å brenne bort overfladiske hudforandringer fra lag til lag – helt ned til friskt vev.

Hvis store hudområder skal laserbehandles, gjøres det med lokalbedøvelse. Du kan lese mer om denne teknikken på informasjonssiden vår om laserbehandlinger.

Beskyttelse mot solen er den beste forsikringen mot videre problemer

Bortsett fra behandlingen nevnt over, er det viktig å bruke høy solfaktor, minst SPF 30, i fremtiden. Ved å beskytte seg mot solen minsker man også risikoen for lignende hudforandringer senere.

Priser for behandling av Aktiniske Keratoser

Priser for behandling av Aktiniske KeratoserEnkelte og tynne solkeratoser kan behandles hos fastlegen, mens utbredte og tykke flekker remitteres til hudlege.

Pasientavgiften hos fastlegen koster fra 100-200 kr, avhengig av hvilken kommune du bor i. Besøk hos spesialist, etter avtale med det offentlige, kan koste alt fra 200-400 kr.

Mer informasjon og alternativer til behandling av solkeratose

Denne siden om Aktiniske Keratoser er faktagransket av hudlege Tore Nilsen som jobber ved Växjö Medical Center. Innholdet i teksten skal betraktes som allmenn informasjon og veiledning, og kan ikke erstatte et legebesøk.

Premiumsponsorer
Banner

©Copyright 2015 | Nettstedkart | Sikkerhetspolicy

Søk klinikk!